Kan felles kulturell aktivitet bidra med glede i fredsforhandlinger?
Det er noe jeg har tenkt på i forhold til fredsforhandlinger, som ikke har kommet klart fram i mine skriverier. Når mennesker møtes for å finne veien til enighet og fred, må de gjøre noe sammen som ikke har med konflikten å gjøre. De må selvfølgelig spise sammen og snakke sammen, men det er ikke nok! Hvis det er mannlige forhandlere, kunne de for. eks. ha med seg kona eller en kvinnelig assistent. De ville komme med andre typer argumenter og se sakene forskjellig fra mennene. Men det jeg vil fram til, er å finne ting å gjøre som kulturene har felles, for eks sang og dans. Om det finnes noen felles sang som er tradisjon i begge landene, ville jeg som del av forhandlingen be om at de foreslår en sang som de tror alle kan. Om de til og med har en felles folkedans eller liknende, ville det være fint å bruke den. Hvis de ikke har noe forslag, ville jeg lære dem en enkel sangdans fra mitt eget repertoar. Å finne en felles sang som alle liker, ville kunne myke opp stemningen og få partene til...
