For å kunne forstå det som skjer i verden nå, må man kjenne til hva som skjedde med Skaper-intelligensen på den tiden da menneskene hadde begynt å utvikle seg som art på Jorda.
Han hadde jo da i hundretusener av år utviklet livet på Jorda gjennom å være til stede som skapende bevissthet inne i de dyrene han skapte. Han gjorde med sin tankekraft ved å være inne i et eksemplar av det dyr og se for seg hvordan det nye dyret skulle se ut og hvordan det skulle fungere. På forhånd hadde han da tenk nøye gjennom hvordan det nye dyret skulle være. Den evnen hadde han fra begynnelsen av eksistensen, men hadde også utviklet den gjennom alt det han hadde gjort gjennom skapelsen av alle artene.
Fram til da hadde han vare vært et lysvesen, en bevissthet uten kropp. Han hadde ikke enda formet en eterisk kropp for seg selv. Når Kilden (Origin Mother) gjennom tidene hadde vært til stede rundt Jorda, hadde hun derfor plassert seg i sentrum av hans vesen for å gi han impulser. Dette hadde hun gjort i forhold til alle Kosmiske mestrene hun hadde skapt i begynnelsen av eksistensen. Hun gjorde det fordi hun ikke fikk til å kommunisere med dem på grunn av følelsene som oppsto i henne da hun fortalte dem at hun var deres opphav. (Se revidert utgave av "Fabelen om opprinnelsen" i bloggen Juli 2025).
Den gangen da det hendte, det som jeg her forteller om, gjorde hun det samme da hun så Skaper-intelligensen som en lysende bevissthet nede på Jorda. Hun beveget seg med sin tanke til sentrum av hans vesen. Det var bare det, at han hadde plassert seg inne i en fysisk kropp!
Skaper-intelligensen hadde valgt å plassere seg i en litt apeliknende kropp da han skulle være på Jorda og hjelpe de første menneskene til rette. Det gjorde han for ikke å være en av dem. Han var et nydelig vesen som etter hvert ble elsket høyt av de første menneskene fordi han manifesterte hytter til dem som de kunne føle seg trygge i.
Om et av menneskene hadde fått guddommelige evner, hadde det ikke vært så lurt, mente han. Så valget ble å plassere seg selv i et individ av det siste "leddet" i utviklingen av mennesket. Han dannet chakrasystem og energifelt rundt det apemennesket han bestemte seg for å være, og gjennom det kunne han fungere på samme måte som dem. Menneskene hadde enda ikke utviklet språk, men mens han var på Jorda sammen med dem, begynte han å lage lyder som de videreutviklet.
Bildet er av en skulptur som befinner seg på et museum tilhørende University of Michigan, laget av Elisabeth Daynès i Paris, basert på fossile funn. Skaper-intelligensen sier dette er veldig likt slik han så ut.
Da Kilden havnet inne i hans fysiske hjerte, fikk hun sjokk. Hun ble veldig redd og sint og trodde at han ville stenge henne inne. På daværende tidspunkt hadde Kilden allerede vært "imprisoned" av den motsatte energien som hadde kommet til Jorda som gjest, men som hadde blitt så infiltrert av de dårlige egenskapspartiklene fra den aller første sola, at hun tok seg til rette i Skaper-intelligensens skaperverk, slik at han programmerte henne til å være motsatt av seg selv for å kunne handtere henne.
Vær klar over at mestrene har gjennom hele historien ikke visst at de måtte av-programmere det de hadde gjort. Derfor har det fram til vår tid lagt veldig mange programmeringer oppå hverandre. Vær også klar over at ingen har visst om de infiltrerende partiklene som bar med seg dårlige egenskaper og som fikk utenomjordiske til å tro at det var OK å oppføre seg slik. Se bloggen nedenfor.
https://ingersusaeg.blogspot.com/2026/04/om-de-opprinnelige-arsakene-til.html )
Kilden var altså ikke bare seg selv, men hadde den motsatte energien med seg inn i Skaperens hjerte og reaksjonen var også den motsatte energiens reaksjon, uten at Kilden visste om det. Da Kilden etter hvert fikk seg ut var hun blitt overbevist om at Skaper-intelligensen var blitt slem og at han stengte henne inne med vilje. Det at han så apeaktig ut, gjorde det nok ikke bedre. Kilden tok fra Skaperen ansvaret for planeten og skaperverket hans ved å ta fra han mesterordet og gi det til en annen.
På daværende tidspunkt hadde også Kilden glemt hvordan hun hadde gitt mestrene å være leder for partiklene i rikene etter samme modell som hun på partikkelplan var leder for partiklene i Kosmos. Da hun tok skaperordet fra Skaper-intelligensen forsto hun derfor ikke konsekvensen av det, sier hun i dag. Hun var blitt et ganske primitivt vesen av flere grunner. En grunn var at hun ikke hadde lært å forholde seg til følelsene sine, men bestemte seg tidlig for å glemme vonde hendelser. På den måten lærte hun ikke av sine erfaringer. Hun hadde tatt opp i sitt vesen de dårlige egenskapene og trodde de var gode egenskaper fordi hun så opp til Mesteren Aa, som hadde skapt solene. Så selv om hun alltid gjorde sitt beste for å være god og snill, var hun nå bestemt på at Skaperen ikke fikk fortsette å være ansvarlig for planeten Jorda. Dette skjedde på grunn av den ene fatale hendelsen som Skaper-intelligensen ikke kjente til! Han hadde bare hatt ubehag i hjertet den dagen.
Så, plutselig en dag fikk han se at menneskene flokket seg rundt en apeliknende mann som han selv. Det var en skapning som Kilden hadde programmert til å ta bolig i et individ fra den samme rasen og som hun hadde gitt mesterordet til! Han hadde ikke vært på Jorda tidligere og hadde ingen kunnskap om hvordan Skaper-intelligensen hadde utviklet livet her.
Denne skapningen hadde ikke chakrasystem slik Skaperen hadde laget for seg selv. Denne apemannen var med andre ord ganske primitivt vesen. Kilden programmerte han til å være elsket betingelsesløst av alle. Hun la også mange partikler av den arrogante sorten i han for at han skulle føle seg bedre enn Skaperen. Hun programmerte han til å være av Skaperens bevissthet, når han gjentok "Jeg vet ikke hvordan", slik at han skulle finne svar på det han ville finne ut av.
Skaperens kjernepartikler er til stede når jeg skriver videre. Han ber meg understreke at han ikke forsto det som skjedde. Han begynte også å elske dette vesenet som var av hans egen skapelse, den rase han hadde valgt for seg selv. Alle var jo programmert til å elske han. Skaperen hadde enda ikke oppdaget at han hadde mistet sin egen skaperkraft, sitt mesterord da han oppdaget denne andre. Denne apemannen visste ikke hvordan han skulle forholde seg til noen ting, så han ble med en gang knyttet til Skaperen gjennom hans bevissthet. Skaperen måtte ta seg av han fordi han var ganske hjelpeløs i den situasjonen som han ble kastet inn i.
Men så oppdaget Skaperen at han hadde mistet sin skaperkraft, sitt mesterord mens apemannen hadde fått det! Det første til veldig mange komplikasjoner i det livet Skaperen levde. Det livet ligger på mitt celleminne, så det er grunnen til at jeg kan fortelle en del om hans opplevelser og hva han følte.
Nå da han holder på å ta tilbake sitt mesterord og sitt skaperverk, er det nødvendig for alle å kjenne til de mange grunnene for at situasjonen på Jorda er slik den er. Mange av mine skriverier handler om dette, ikke bare hva han opplevde, men om Kildens valg og hva som skjedde gjennom historien på grunnlag av det.
En ting er sikkert, det blir ikke fred på Jorda før Skaper-intelligensen har fått tilbake sitt mesterord for alle partiklene i dette solsystemet og alle de utenomjordiske som enda er i inkarnasjon respekterer han og skaperverket.




