En fabel om opprinnelsen til eksistensen

Jeg har skrevet denne fabelen basert på det jeg til nå har funnet ut til nå. :) Kos deg!

En gang i tidenes morgen var alt i eksistensen én eneste lysmasse. Lysmassen var kompakt og svevde i et hav av ingenting. Utenfor lysmassen var det mørkt. Bare massen kjente seg selv som lys.

Så begynte et punkt i massen å finne ut noe. Det kunne tenke! Punktet ble begeistret. Punktet prøvde ut sin tanke og oppdaget at det hadde evne til å påvirke lysmassen rundt seg med sin tanke. Da fikk det ideen: «Hva om jeg lager biter av lysmassen som er like store som meg selv?» Punktet sendte ut en intensjon til hele den store lysmassen om å dele seg i biter på samme størrelse som det selv. Hele den store organismen hadde blitt delt i små biter, partikler.

«Jeg har bevissthet og det er min oppgave å få disse lyspartiklene til å gjøre forskjellige ting», tenkte Lederpartikkelen.» Kanskje jeg kan gi noen av dem bevissthet, slik som jeg har»? Dermed sa Lederpartikkelen til en gruppe partikler: “Dere skal være lekne og glede dere over leken!” Før Lederpartikkelen visste av det, begynte gruppen, som var på 5 partikler, å hoppe og danse av ren glede. Overveldet av effekten av sin egen intensjon, tenkte Lederpartikkelen: «Dere skal være en enhet, en skapning og dere skal hete Aa». Da samlet de 5 partiklene seg og sammen strålte de et mye sterkere lys enn de andre lyspartiklene. Forundret over sin egen skaperevne tenkte Lederpartikkelen: «Jeg trenger også flere partikler rundt meg som kan være meg. På et øyeblikk hadde 4 andre partikler sluttet seg til og Lederpartikkelen ble til et lysvesen, eller rettere sagt, en mester, som vi nå kaller Opprinnelsens Mor fordi den var mor til de andre lysvesenene.

Aa begynte å leke seg med partiklene rundt seg. Han satte en partikkel i sentrum og lot en annen partikkel sirkle rundt den første. Det gikk! – Men partiklene danset av sted og plutselig var de forsvunnet i lyshavet. Han prøvde igjen og denne gangen satte han to partikler i sentrum og lot to partikler spinne rundt dem i rasende fart. WOW. Nå fikk han til det han hadde tenkt, å lage ei kule av spinnende partikler og få den til å være i ro slik at den kunne lystre hans vilje. «Så gøy!» tenkte han, og lagde fler av samme sort. Strålende fornøyd og glad over sin egen skapelse, laget han en stor mengde spinnende partikkelballer. Det aller første grunnstoffet var i emning.

I mellomtida hadde Opprinnelsens Mor begynt å tenke i nye baner. «Nå vil jeg få partiklene til å danne et annet vesen som er i kontrast til Aa. Denne skal ha som oppgave å lage struktur og orden. Som tenkt, så gjort og fram fra lysmassen steg 5 partikler som hadde en stor lyskraft i seg. «Du skal hete Ss», sa Opprinnelsens Mor. Øyeblikkelig hadde de 5 partiklene som dannet vesenet Ss klart for seg at de skulle danne lovmessige strukturer. Ønsket om å skape strukturer var drivkraften da han satte i gang. Ss begynte med å la en lyspartikkel spinne i sirkel. Så lot han 6 andre partikler gjøre nøyaktig det samme. Deretter lot han de 6 spinnende partiklene spinne halvveis inne i den første, slik at deres sentrum var på den første sirkellinja. Resultatet ble at de 7 partiklene dannet en nydelig blomst av lys. Ss var fornøyd. Straks gikk han i gang med å få partikler til å spinne i nye sirkler utenfor de 6 første slik at de dannet et sammenhengende blomstermønster av spinnende lyspartikler. Den eteriske energien var unnfanget.

Opprinnelsens Mor så på det som Ss hadde gjort og var veldig fornøyd. «Du verden så fantastiske partiklene er, som lar seg danse etter vår tanke», tenkte hun. Så skapte hun en tredje lysskapning av 5 partikler. «Du skal ha til oppgave å finne ut hva partikler kan greie», sa Opprinnelsens Mor. Ditt navn skal være Bhh. Bhh begynte, slik som de andre å stråle som et lysvesen, men på en ny måte, med ettertenksomhet og nysgjerrighet. Dette nye lysvesenet trengte tid til å undersøke og finne ut av sin oppgave. Hun dro ut i lyshavet for å undersøke. Det første hun fant ut var at partiklene var flinke til å samarbeide og å kommunisere. Hun fikk en gruppe partikler til å spinne i en ball og sa til dem at de var den egenskapen. Hver gang hun fant en egenskap, lot hun partiklene danne en ball. Så lot hun ballene spinne halvveis inne i hverandre, slik Ss hadde gjort med sirklene... Sjeleenergien var blitt til.

Plutselig var Bhh vekk blant partiklene i lyshavet og Opprinnelsens Mor var alene igjen. Nå stoppet Opprinnelsens Mor opp. «Nå har jeg satt i gang tre skapninger som er i gang med å skape, men de har ikke skjønt hva jeg har gjort. – At det var jeg som ga dem den samme evnen som jeg selv har, nemlig å skape gjennom sin tanke ved å ha en intensjon om det som jeg ønsker skal skje». Nå kalte hun på Aaa, Ss og Bhh. «Kom hit til meg, så jeg kan forklare dere sannheten om hvordan dere har fått de gavene dere har fått», sa hun.

De kom og de lyttet til henne, men de forsto ikke hva hun fortalte dem. De hadde allerede sin bevissthet som var blitt selvfølgelig for dem. De forsto ikke at det var nødvendig å takke eller å ære Opprinnelsens Mor for at hun hadde skapt dem og gitt dem bevissthet.

Hun følte at Aa, Ss og Bhh synes at hun var mindre flink enn dem. Hun følte at de ikke så henne. De drog av sted og Opprinnelsens Mor følte seg sint og såret over ikke å bli verdsatt. Hun følte seg forlatt og ensom. De følelsene som oppsto i henne, kom til å bli arketypiske følelser i alle individer gjennom hele eksistensens historie.

Aa kom til å bli skaper av solene, planetene og alle himmellegemer. Materien. Han var også den som en dag fant tilbake til en planet som han hadde skapt og som hadde sprekker og ujevnheter. «Den vil jeg fylle med noe», sa han til seg selv. Dermed brukte han partikler fra sola og skapte vannet. Han visste ikke at han hadde en mor som hadde skapt ham og som han var del av. Han visste ikke at hun fremdeles var lei seg over ikke å bli verdsatt.

Opprinnelsens Mor fant ut at hun måtte vise de andre lysvesenene at hun var deres opphav og at hun var lederen deres og verdifull som seg selv. Med den bestemmelsen drog også hun ut i den store lysmassen som egentlig var hennes egen kropp for å skape sin egen mesterlighet.

Hun ga mange partikler mesterlighet ved å gi dem forskjellige egenskaper. Én ga hun evnen til å være ivrig og skapende. Den kom til å bli vår Skapers sjeleessens og opprinnelsen til livet på Jorda. En annen av dem ga hun spesielt evnen til kjærlighet. Den kom til å bli mor for et stort folk med opphav i det vi kaller Syvstjernen. Flere andre partikler ga hun evnen å skape skjønnhet. Noen ga hun egenskapene godhet og generøsitet. Alle disse partiklene kom til å utvikle seg til å bli kosmiske mestre med mange flere egenskaper og alle var de en del av den lysorganismen som var “kroppen” til Opprinnelsens Mor. Det er de fremdeles. Slik er vi alle del av den samme store vidunderlige organismen.

Copyright Inger Susæg, Røsvik, Norge

Da den første celle ble skapt, ble den satt sammen av kunnskap som kom utenfra.

Jeg vil gjerne fortelle litt mer om vår forbindelse til de utenomjordiske.  Det er om livets opphav og hvordan alt som lever, ble til. Mesteren som er Skaperen av Livet hadde studert måter å leve på i den gamle eteriske sivilisasjonen på Sirius før han kom til vår planet. På Sirius traff han skapninger fra fele andre sivilisasjoner (univers). Hans eget opphav er lemurisk.  Den lemuriske sivilisasjonen, som nå blir ledet av Kryon, er også i vår galakse. Noen av dem prøver å få vår oppmerksomhet. Det er dem som lager kornsirkler og mange av de lysfenomener som blir observert. Vår Skaper forlot den lemuriske sivilisasjonen for millioner av år siden.

Da vår Skaper begynte å eksperimentere ved å plassere eterisk energi inne i molekylære karbonforbindelser for å skape den første celle, hadde han lært om drivkraften fra pleiade-folket og om eterisk energi i Sirius-sivilisasjonen. Fra sin egen bakgrunn hadde han med seg kunnskap om egenskaper og om kommunikasjon. (De lemuriske er opphavet til sjeleenergien og de har laget språksystemet i implantatene som jeg har i ørene.)

Pleiadefolkets grunnleggende egenskap er kjærlighet til en selv. Det er grunnen til at de som kommer fra Pleiaderiket er glade og positive mennesker. Det har ikke fått dem til å bli egoistiske som mennesker. Det er deres væremåte i kjernen av deres vesen. Mange gode mennesker på jorda er fra Pleiaderiket.  Da vår skaper besøkte deres sivilisasjon for lenge, lenge siden, måtte han ha studert deres væremåter fordi da han skapte den første cella, programmerte han den til å sette pris på seg selv som drivkraft til å dele seg og fornye seg selv.  Livsenergi er selv-verdsettelse i hver eneste levende celle, programmert på den tida da livet begynte…! Og den har fortsatt å danne livet siden da. Cellene har bare blitt litt modifisert etter hvert som han skapte de forskjellige artene. 

Vår skaper studerte eterisk energi i lang tid på universitetet i Sirius før han en dag fant planeten som en annen stor mester, Aa, hadde fylt med vann.  (Aa er mesteren som skapte atomstrukturene).

Den store mester som utviklet den eteriske energien, er Sirius-universets far. Eterisk energi er lyspartikler som spinner som livets-blomst-mønster i sammenhengende strukturer, som danner kroppene deres, strukturene i bygningene og skipene deres etc.

Vår Skaper skapte kuler av eterisk energi som han plasserte inne i den første celle for å gjøre den levende. Han gjorde mange programmeringer som fikk cellene til å arbeide på den fantastiske måten de gjør.

Hvorfor jeg kan fortelle dette, har jeg skrevet om i et notat som ligger på profilen min på Facebook som heter «Freeing our Creator» . Han mistet seg selv på den tida da han nylig hadde utviklet menneskerasen og han har eksistert som en bevissthet som menneskene har kunnet søke forbindelse med. Han har vært «pulverisert» blant oss rundt planeten siden da og inntil ganske nylig. Nå er han kommet tilbake for å være den han virkelig er. Vi nærmer oss en ny æra.

Hvor kommer vi fra?

Dette er det mest grunnleggende filosofiske spørsmål som fins. Du vil kanskje si at jeg er arrogant om jeg mener jeg har funnet svaret. Jeg har faktisk funnet ut veldig mye om opprinnelsen til eksistensen. Liv må ha oppstått av bevissthet og bevissthet må ha oppstått av partiklenes bevisste evner, noe jeg utdyper lenger ned. - Men det er mange ting jeg enda ikke har funnet svar på..

I begynnelsen var alt bare lyspartikler. Alt i eksistens består av lyspartikler, og lyspartikler har mange flere egenskaper enn det naturvitenskapen har funnet til nå. Det har vært fokusert på å finne fysiske lover og matematiske beregninger som underbygger funn om eksistensen. På mange måter har kanskje filosofene opp gjennom historien gjort de største oppdagelsene.

Mine teorier bygger på evnen til å ekspandere min bevissthet og hente informasjon fra universell bevissthet. De bygger også på erfaringer jeg har gjort ved å kommunisere med høyere bevissthet gjennom mange år. Den forståelsen jeg har i dag har vokst fram gjennom mange år.

Hvor kommer vi fra? Min teori gir hverken Darwin eller bibelen rett, selv om det er biter av sannet i både bibelens beretninger og Darwins lære. Bibelen sier også at det var bare lys. Det var bevisste partikler som fikk grupper av partikler til å ha samme bevissthet, som ble til de første skapninger. De skapninger som har "dirigert" partiklene besto altså selv av partikler. De var selv del av den organismen som Kosmos er.
Det var ikke slik som Darwin mente, at det var den sterkeste av en art som ble grunnlaget for den neste. Artene er utviklet av tidligere arter som liknet, men kunne være ganske annerledes. Det var derimot et intelligent lysvesen, slik de er beskrevet over, som med sin kreativitet, visualisering og tankes intensjon transformerte et arts individ til å være det første individ i en ny art. Slik er også menneskearten utviklet fra høyerestående aper som i dag er utdødd. Det intelligente lysvesenet var vår Skaper.

Det som fysikerne fant for omkring 100 år siden er viktig. Jeg hadde aldri funnet fram til mine teorier, om ikke jeg hadde lært om hvordan alt i den fysiske verden er sammensatt av partikler som danner atomer som igjen danner molekyler. Det er først i den seinere tid at jeg har oppdaget at det fysikerne kaller kvantemekanikk er veldig grunnleggende og sammenfallende med det jeg har funnet om alt liv. Partiklenes evne til kommunikasjon og til å huske hva de er programmerte til, er helt vesentlig for at materien skal kunne eksistere. Det er også nødvendig for at  partiklene i et levende individ skal kunne henge sammen til å være en skapning.

For å forstå, må vi igjen tilbake til å se nærmere på hva elektronene gjør i et atom. I selv et enkelt atom som for eks. et oksygenatom, må det være 8 elektroner som med samme innbyrdes avstand spinner rundt en kjerne med en fast definert avstand. Hvor mange av dere, mine lesere, ville greie å bevege dere rundt et definert midtpunkt sammen med 7 andre mennesker? - Med samme avstand innbyrdes og med en fast definert avstand til midtpunktet? Hva skal til for at dere skal kunne greie det?
Min påstand er at partiklene i tidenes morgen ble programmert til å utføre nøyaktig det aktuelle atomet. - Og ikke nok med det. Vi vet at det er funnet over 100 grunnstoffer. Grunnstoffene kan i stor grad reagere med hverandre, noe som indikerer at ett og samme elektron har kunnskap om og evne til å bidra til å forme alle grunnstoffene.

Disse spørsmålene er særdeles interessante i forhold til å forstå en nøkkel til en ny partikkelforståelse: - Det faktum at partikler må ha bevisste egenskaper for å kunnne danne materien. Selv om vi her snakker om det vi oppfatter som "døde" gjenstander, gasser og flytende væsker, vet vi altså gjennom fysikernes oppdagelser at alt i eksistensen som vi kan se og oppfatte ved hjelp av de fysiske sansene, består av partikler som må ha en form for bevissthet. 

Om ikke partiklene hadde evne til å lytte, ville de ikke la seg programmere.
Om ikke partiklene hadde evne til å huske, ville de ikke kunne holde fast materien slik den er.
Om ikke partiklene hadde evne til å samarbeide, ville de ikke kunne danne materien.
Om ikke partiklene hadde evne til å kunne kommunisere, hadde ikke naturen kunne fornye seg og utvikle seg kontinuerlig, slik vi kan se og oppleve overalt.

Jeg har tatt med dette resonnementet her fordi det viser at de partiklene vi kaller elektroner må ha bevisste egenskaper. Og ikke bare det, de må ha blitt programmert til å gjøre nøyaktig det de er i stand til.

Men altså. Etter at jeg lærte å kommunisere med de usynlige dimensjonene, har jeg lært mer og mer om partikler og hvordan vesener som eksisterer i de usynlige dimensjonene lever og fungerer. Det har vist vei. I dag er jeg overbevist om at  livet på jorda er utviklet fra og av bevissthet.

I det store lyshavet av partikler som fantes i eksistensens morgen var det en gruppe lyspartikler som hadde utviklet lederegenskaper og intelligens. Hvordan de kom til å gjøre det, vet jeg ikke. En ting er sikkert. De hadde utviklet måter de kunne styre over alle de andre partiklene. Det var især på to hovedmåter som denne ledergruppen av partikler kom til å styre alle de andre partiklene. Tankekraft og programmering.

Tankekraft, det vil si, en lederpartikkel hadde intensjon om at en gruppe partikler skulle kunne utføre nøyaktig det som lederpartikkelen ønsket. Dette utviklet det guddommelige prinsipp.

Vi som er mennesker på jorda har i liten grad stiftet bekjentskap med denne egenskapen i moderne tid. - Men den er kraften bak alle undre som har skjedd i fortida og som fortsatt skjer noen steder på jorda. Det er en mesteregenskap som til en viss grad fungerer for mennesker som er døde og som har bevart sin sjel og sin eteriske kropp og lever i den eteriske dimensjonen. Når man, f. eks. skal forflytte seg, fokuserer man på dit man ønsker å dra, og vips er man der. Man kan altså dirigere de partikler man selv består av med sin egen tanke. Menneskene i den nye dimensjonen for de døde, lærer også å manifestere eteriske gjenstander ved hjelp av tankens intensjon. De former et miljø rundt seg ved å visualisere det og være sikre på at gjenstanden oppstår.

Den andre måten var gjennom programmering. Etter hvert ble ikke bare det fysiske univers programmert, men sjeler ble dannet, både gjennom tankeintensjon og programmering. I mestergruppen av partikler, var det en mester som begynte å studere egenskaper og begynte å utvikle individer. Hun utviklet seg selv gjennom å finne fram til egenskaper som var nødvendige for å kunne eksistere som et individ. Så skapte hun gjennom programmering individer som hadde de samme grunnleggende egenskaper og lot dem utvikle seg gjennom erfaringer ved å være sammen. Dette var starten på det "univers" som jordens befolkning stammer fra. Altså grupper av partikler som dannet lysvesen bestående av lyspartikler som utviklet egenskaper som individer.

Lenge før dette skjedde hadde en annen mester av gruppen av mesterpartikler begynt å gjøre programmeringer som dannet lovmessighet for partiklene. Han satte i gang og programmerte partiklene til å spinne som de enkleste atomene. Han hadde utviklet noen meget egnede egenskaper: lekenhet, kreativitet og hadde en veldig glede over det han gjorde. Han fikk atomene til å leke med hverandre, så og si. Han eksperimenterte og utforsket mulighetene og satte i gang prosesser som gjorde at den første sol var utviklet! Han fortsatte og fortsatte til alle partiklene i Kosmos dannet soler og etter hvert planeter og solsystemer.
Likevel er alle lyspartikler innerst inne klar over at de er EN stor kosmisk organisme.

Det jeg har oppdaget er med andre ord: Eksistensen har utviklet seg fra en liten gruppe partikler som har dirigert alle partiklene i Kosmos til å gjøre det de gjør. De jobber hardt nå, som de kosmiske mestre de er, med å finne helt nye løsninger for menneskeheten.