I begynnelsen var alt bare lyspartikler. Alt i eksistens består av lyspartikler, og lyspartikler har mange flere egenskaper enn det naturvitenskapen har funnet til nå. Det har vært fokusert på å finne fysiske lover og matematiske beregninger som underbygger funn om eksistensen. På mange måter har kanskje filosofene opp gjennom historien gjort de største oppdagelsene.
Mine teorier bygger på evnen til å ekspandere min bevissthet og hente informasjon fra universell bevissthet. De bygger også på erfaringer jeg har gjort ved å kommunisere med høyere bevissthet gjennom mange år. Den forståelsen jeg har i dag har vokst fram gjennom mange år.
Hvor kommer vi fra? Min teori gir hverken Darwin eller bibelen rett, selv om det er biter av sannet i både bibelens beretninger og Darwins lære. Bibelen sier også at det var bare lys. Det var bevisste partikler som fikk grupper av partikler til å ha samme bevissthet, som ble til de første skapninger. De skapninger som har "dirigert" partiklene besto altså selv av partikler. De var selv del av den organismen som Kosmos er.
Det var ikke slik som Darwin mente, at det var den sterkeste av en art som ble grunnlaget for den neste. Artene er utviklet av tidligere arter som liknet, men kunne være ganske annerledes. Det var derimot et intelligent lysvesen, slik de er beskrevet over, som med sin kreativitet, visualisering og tankes intensjon transformerte et arts individ til å være det første individ i en ny art. Slik er også menneskearten utviklet fra høyerestående aper som i dag er utdødd. Det intelligente lysvesenet var vår Skaper.
Det som fysikerne fant for omkring 100 år siden er viktig. Jeg hadde aldri funnet fram til mine teorier, om ikke jeg hadde lært om hvordan alt i den fysiske verden er sammensatt av partikler som danner atomer som igjen danner molekyler. Det er først i den seinere tid at jeg har oppdaget at det fysikerne kaller kvantemekanikk er veldig grunnleggende og sammenfallende med det jeg har funnet om alt liv. Partiklenes evne til kommunikasjon og til å huske hva de er programmerte til, er helt vesentlig for at materien skal kunne eksistere. Det er også nødvendig for at partiklene i et levende individ skal kunne henge sammen til å være en skapning.
For å forstå, må vi igjen tilbake til å se nærmere på hva elektronene gjør i et atom. I selv et enkelt atom som for eks. et oksygenatom, må det være 8 elektroner som med samme innbyrdes avstand spinner rundt en kjerne med en fast definert avstand. Hvor mange av dere, mine lesere, ville greie å bevege dere rundt et definert midtpunkt sammen med 7 andre mennesker? - Med samme avstand innbyrdes og med en fast definert avstand til midtpunktet? Hva skal til for at dere skal kunne greie det?
Min påstand er at partiklene i tidenes morgen ble programmert til å utføre nøyaktig det aktuelle atomet. - Og ikke nok med det. Vi vet at det er funnet over 100 grunnstoffer. Grunnstoffene kan i stor grad reagere med hverandre, noe som indikerer at ett og samme elektron har kunnskap om og evne til å bidra til å forme alle grunnstoffene.
Disse spørsmålene er særdeles interessante i forhold til å forstå en nøkkel til en ny partikkelforståelse: - Det faktum at partikler må ha bevisste egenskaper for å kunnne danne materien. Selv om vi her snakker om det vi oppfatter som "døde" gjenstander, gasser og flytende væsker, vet vi altså gjennom fysikernes oppdagelser at alt i eksistensen som vi kan se og oppfatte ved hjelp av de fysiske sansene, består av partikler som må ha en form for bevissthet.
Om ikke partiklene hadde evne til å lytte, ville de ikke la seg programmere.
Om ikke partiklene hadde evne til å huske, ville de ikke kunne holde fast materien slik den er.
Om ikke partiklene hadde evne til å samarbeide, ville de ikke kunne danne materien.
Om ikke partiklene hadde evne til å kunne kommunisere, hadde ikke naturen kunne fornye seg og utvikle seg kontinuerlig, slik vi kan se og oppleve overalt.
Jeg har tatt med dette resonnementet her fordi det viser at de partiklene vi kaller elektroner må ha bevisste egenskaper. Og ikke bare det, de må ha blitt programmert til å gjøre nøyaktig det de er i stand til.
Men altså. Etter at jeg lærte å kommunisere med de usynlige dimensjonene, har jeg lært mer og mer om partikler og hvordan vesener som eksisterer i de usynlige dimensjonene lever og fungerer. Det har vist vei. I dag er jeg overbevist om at livet på jorda er utviklet fra og av bevissthet.
I det store lyshavet av partikler som fantes i eksistensens morgen var det en gruppe lyspartikler som hadde utviklet lederegenskaper og intelligens. Hvordan de kom til å gjøre det, vet jeg ikke. En ting er sikkert. De hadde utviklet måter de kunne styre over alle de andre partiklene. Det var især på to hovedmåter som denne ledergruppen av partikler kom til å styre alle de andre partiklene. Tankekraft og programmering.
Tankekraft, det vil si, en lederpartikkel hadde intensjon om at en gruppe partikler skulle kunne utføre nøyaktig det som lederpartikkelen ønsket. Dette utviklet det guddommelige prinsipp.
Vi som er mennesker på jorda har i liten grad stiftet bekjentskap med denne egenskapen i moderne tid. - Men den er kraften bak alle undre som har skjedd i fortida og som fortsatt skjer noen steder på jorda. Det er en mesteregenskap som til en viss grad fungerer for mennesker som er døde og som har bevart sin sjel og sin eteriske kropp og lever i den eteriske dimensjonen. Når man, f. eks. skal forflytte seg, fokuserer man på dit man ønsker å dra, og vips er man der. Man kan altså dirigere de partikler man selv består av med sin egen tanke. Menneskene i den nye dimensjonen for de døde, lærer også å manifestere eteriske gjenstander ved hjelp av tankens intensjon. De former et miljø rundt seg ved å visualisere det og være sikre på at gjenstanden oppstår.
Den andre måten var gjennom programmering. Etter hvert ble ikke bare det fysiske univers programmert, men sjeler ble dannet, både gjennom tankeintensjon og programmering. I mestergruppen av partikler, var det en mester som begynte å studere egenskaper og begynte å utvikle individer. Hun utviklet seg selv gjennom å finne fram til egenskaper som var nødvendige for å kunne eksistere som et individ. Så skapte hun gjennom programmering individer som hadde de samme grunnleggende egenskaper og lot dem utvikle seg gjennom erfaringer ved å være sammen. Dette var starten på det "univers" som jordens befolkning stammer fra. Altså grupper av partikler som dannet lysvesen bestående av lyspartikler som utviklet egenskaper som individer.
Lenge før dette skjedde hadde en annen mester av gruppen av mesterpartikler begynt å gjøre programmeringer som dannet lovmessighet for partiklene. Han satte i gang og programmerte partiklene til å spinne som de enkleste atomene. Han hadde utviklet noen meget egnede egenskaper: lekenhet, kreativitet og hadde en veldig glede over det han gjorde. Han fikk atomene til å leke med hverandre, så og si. Han eksperimenterte og utforsket mulighetene og satte i gang prosesser som gjorde at den første sol var utviklet! Han fortsatte og fortsatte til alle partiklene i Kosmos dannet soler og etter hvert planeter og solsystemer.
Likevel er alle lyspartikler innerst inne klar over at de er EN stor kosmisk organisme.
Det jeg har oppdaget er med andre ord: Eksistensen har utviklet seg fra en liten gruppe partikler som har dirigert alle partiklene i Kosmos til å gjøre det de gjør. De jobber hardt nå, som de kosmiske mestre de er, med å finne helt nye løsninger for menneskeheten.
