tirsdag 26. juni 2018

Hvor drar vi hen når vi dør?

Samfunnet bruker enorme summer på å bevare det fysiske livet. Hvorfor? - Fordi man ikke vet noe om hva som skjer med oss når vi dør. Hvis menneskene hadde hadde visst at vi kan ha et godt og innholdsrikt liv etter døden, ville samfunnet se annerledes ut? Ville avgjørelsene innen helsevesenet være annerledes? Jeg er ganske så sikker på at det ville bli JA på disse spørsmålene.

Det er spennende og berikende å finne ut av hva som skjer når vi dør. Jeg har hatt noen store opplevelser i kontakt med døde mennesker. Det er en av grunnene til at jeg vet mye om hvordan man kan leve for å få det bra når man er ferdig med dette livet. Det henger nøye sammen.  De som lever på andre siden har bidratt til å danne den kunnskapen jeg sitter inne med. - Jeg kan kommunisere direkte med døde mennesker ved hjelp av tanken. Det mener jeg alle kan lære. (Jeg har skrevet et hefte om det) Det krever trening og tålmodighet, men det er egentlig ikke vanskelig. For å kunne komme i gang må man faktisk vite at de døde er der oppe et sted! Man må tro på at de er der. Må du være clairvoiant eller ha hatt en nær-døden-opplevelse for å kunne tro på et liv etter døden? Jeg tror ikke det, fordi jeg tror at selv den største skeptiker kan innse noe når det er logisk. - Og jeg vil fortelle deg det logiske ved at livet fortsetter etter døden.

Den verden der de døde er, er av samme type energi som det jeg beskrev i mitt forrige blogginnlegg. Den usynlige, eteriske energien som vitenskapen enda ikke kjenner til, er grunnleggende både for livet og også for livet etter døden. For at en celle skal kunne leve må det være "noe" i cella som gjør at den ikke er som dødt materriale, som bare carbonforbindelser. Fysiske menneskeceller er for det meste sammensatt av det. Hadde dette "noe" ikke vært innenfor den samme rom som cella utgjør, hadde den simpelthen vært en bitte liten, død klump. Dette "noe" er eterisk energi, og det er denne energien som utgjør den bevisste delen av cella, som gjør at den lever og virker på fantastiske måter og samarbeider med andre de andre cellene for tilsammen å være hele mennesket.

I den eteriske energien spinner partiklene i sirkler som danner kuler. Mønsteret som danner kulene ser ut som slike blomster som du kanskje tegnet da du kjedet deg i mattetimen eller du fikk fylle med farger i formingstimen? Du lagde en sirkel med en bestemt radius. Så behold du samme radius og satte passerspissen i den første sirkellinjen og deretter i krysningspunktene og da dannet det seg en blomst. Etter dette prinsippet spinner partiklene i den eteriske energien. Og de er lyspartikler, usynlige for fysiske øyne.

Vi har altså alle sammen eterisk energi i alle cellene våre. Når vi dør, dør den fysiske kroppen og cellene har ikke lenger liv. - Det som skjer, er at den eteriske energien fortsetter å leve og er direkte knyttet til bevisstheten, især følelsene våre, eller det som kalles sjelen. Følelsene er nemlig også til stede i store deler av kroppen. Men det er da ikke særlig lurt å bli værende i den døde kroppen. - Og det er ikke særlig lurt å si "Hvil i fred". Den eteriske energien som er inne i hver celle løsner fra den fysiske kroppen og bevisstheten følger med. Øynene er ikke lenger fysiske øyne, men eteriske øyne og personen får helt nye synsinntrykk og blir ledet til en annen verden som består av eterisk energi.

I den eteriske verden består eksistensen av eterisk energi. Gjenstander, møbler, hus, trær og landskap blir skapt ved hjelp av tankene til de som er der. Dette er noe av det første som de døde lærer når de kommer inn i de dødes dimensjon rundt jorda. De lærer å fokusere og skape noe som de har forlatt som de er glad i, f. eks, yndlingsstolen eller kjøkkenbordet. Derfor er det å visualisere viktig å lære seg mens man lever!

Der de døde menneskeneer er, består altså alt av eterisk energi pluss sjeleenergi og bevissthet, slik som det er i de andre sivilisasjonene i vår galake som jeg fortalte litt om i forrige blogg. - Så når vi dør, får vi en helt annen opplevelse av eksistensen. Da blir romfartøyer og eksperimenter for å forlenge livet, ganske meningsløse.

Dette jeg skriver om er mine påstander, vil du nok si. Ja, det er det. - Men jeg har ervervet meg denne kunnskapen gjennom å nå universell bevissthet og gjennom absolutt intuisjon. Det har jeg oppnådd ved å forløse alle begrensende følelser og tanker slik at jeg kunne tilegne meg å se bakenfor og bortenfor. Det er nemlig ingen annen måte å finne denne kunnskapen på enn gjennom utvidelse av bevissthetenn, så vidt jeg har forstått og erfart. Det finnes mange såkalt kanaliserte beretninger om liknende ting, som kan bekrefte deler av dette. Å forske på bevissthet, betyr at man må gå andre veier enn de tradisjonelle vitenskapelige.  Jeg vet at det finnes forskning som kan bekrefte det jeg forteller her.

Hvordan er egentlig din oppfatning om døden? Er den diffus?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar