Jeg har skrevet denne fabelen basert på det jeg til nå har funnet ut til nå. :) Kos deg!
En gang
i tidenes morgen var alt i eksistensen én eneste lysmasse. Lysmassen var
kompakt og svevde i et hav av ingenting. Utenfor lysmassen var det mørkt. Bare
massen kjente seg selv som lys.
Så
begynte et punkt i massen å finne ut noe. Det kunne tenke! Punktet ble
begeistret. Punktet prøvde ut sin tanke og oppdaget at det hadde evne til å
påvirke lysmassen rundt seg med sin tanke. Da fikk det ideen: «Hva om jeg lager
biter av lysmassen som er like store som meg selv?» Punktet sendte ut en
intensjon til hele den store lysmassen om å dele seg i biter på samme størrelse
som det selv. Hele den store organismen hadde blitt delt i små biter,
partikler.
«Jeg har
bevissthet og det er min oppgave å få disse lyspartiklene til å gjøre
forskjellige ting», tenkte Lederpartikkelen.» Kanskje jeg kan gi noen av dem
bevissthet, slik som jeg har»? Dermed sa Lederpartikkelen til en gruppe
partikler: “Dere skal være lekne og glede dere over leken!” Før
Lederpartikkelen visste av det, begynte gruppen, som var på 5 partikler, å
hoppe og danse av ren glede. Overveldet av effekten av sin egen intensjon,
tenkte Lederpartikkelen: «Dere skal være en enhet, en skapning og dere skal
hete Aa». Da samlet de 5 partiklene seg og sammen strålte de et mye sterkere
lys enn de andre lyspartiklene. Forundret over sin egen skaperevne tenkte
Lederpartikkelen: «Jeg trenger også flere partikler rundt meg som kan være meg.
På et øyeblikk hadde 4 andre partikler sluttet seg til og Lederpartikkelen ble
til et lysvesen, eller rettere sagt, en mester, som vi nå kaller Opprinnelsens
Mor fordi den var mor til de andre lysvesenene.
Aa
begynte å leke seg med partiklene rundt seg. Han satte en partikkel i sentrum
og lot en annen partikkel sirkle rundt den første. Det gikk! – Men partiklene
danset av sted og plutselig var de forsvunnet i lyshavet. Han prøvde igjen og
denne gangen satte han to partikler i sentrum og lot to partikler spinne rundt
dem i rasende fart. WOW. Nå fikk han til det han hadde tenkt, å lage ei kule av
spinnende partikler og få den til å være i ro slik at den kunne lystre hans
vilje. «Så gøy!» tenkte han, og lagde fler av samme sort. Strålende fornøyd og
glad over sin egen skapelse, laget han en stor mengde spinnende
partikkelballer. Det aller første grunnstoffet var i emning.
I
mellomtida hadde Opprinnelsens Mor begynt å tenke i nye baner. «Nå vil jeg få
partiklene til å danne et annet vesen som er i kontrast til Aa. Denne skal ha
som oppgave å lage struktur og orden. Som tenkt, så gjort og fram fra lysmassen
steg 5 partikler som hadde en stor lyskraft i seg. «Du skal hete Ss», sa
Opprinnelsens Mor. Øyeblikkelig hadde de 5 partiklene som dannet vesenet Ss
klart for seg at de skulle danne lovmessige strukturer. Ønsket om å skape
strukturer var drivkraften da han satte i gang. Ss begynte med å la en
lyspartikkel spinne i sirkel. Så lot han 6 andre partikler gjøre nøyaktig det
samme. Deretter lot han de 6 spinnende partiklene spinne halvveis inne i den
første, slik at deres sentrum var på den første sirkellinja. Resultatet ble at
de 7 partiklene dannet en nydelig blomst av lys. Ss var fornøyd. Straks gikk
han i gang med å få partikler til å spinne i nye sirkler utenfor de 6 første
slik at de dannet et sammenhengende blomstermønster av spinnende lyspartikler.
Den eteriske energien var unnfanget.
Opprinnelsens
Mor så på det som Ss hadde gjort og var veldig fornøyd. «Du verden så
fantastiske partiklene er, som lar seg danse etter vår tanke», tenkte hun. Så
skapte hun en tredje lysskapning av 5 partikler. «Du skal ha til oppgave å
finne ut hva partikler kan greie», sa Opprinnelsens Mor. Ditt navn skal være
Bhh. Bhh begynte, slik som de andre å stråle som et lysvesen, men på en ny
måte, med ettertenksomhet og nysgjerrighet. Dette nye lysvesenet trengte tid
til å undersøke og finne ut av sin oppgave. Hun dro ut i lyshavet for å undersøke.
Det første hun fant ut var at partiklene var flinke til å samarbeide og å
kommunisere. Hun fikk en gruppe partikler til å spinne i en ball og sa til dem
at de var den egenskapen. Hver gang hun fant en egenskap, lot hun partiklene
danne en ball. Så lot hun ballene spinne halvveis inne i hverandre, slik Ss
hadde gjort med sirklene... Sjeleenergien var blitt til.
Plutselig
var Bhh vekk blant partiklene i lyshavet og Opprinnelsens Mor var alene igjen.
Nå stoppet Opprinnelsens Mor opp. «Nå har jeg satt i gang tre skapninger som er
i gang med å skape, men de har ikke skjønt hva jeg har gjort. – At det var jeg
som ga dem den samme evnen som jeg selv har, nemlig å skape gjennom sin tanke
ved å ha en intensjon om det som jeg ønsker skal skje». Nå kalte hun på Aaa, Ss
og Bhh. «Kom hit til meg, så jeg kan forklare dere sannheten om hvordan dere
har fått de gavene dere har fått», sa hun.
De kom
og de lyttet til henne, men de forsto ikke hva hun fortalte dem. De hadde
allerede sin bevissthet som var blitt selvfølgelig for dem. De forsto ikke at
det var nødvendig å takke eller å ære Opprinnelsens Mor for at hun hadde skapt
dem og gitt dem bevissthet.
Hun
følte at Aa, Ss og Bhh synes at hun var mindre flink enn dem. Hun følte at de
ikke så henne. De drog av sted og Opprinnelsens Mor følte seg sint og såret
over ikke å bli verdsatt. Hun følte seg forlatt og ensom. De følelsene som
oppsto i henne, kom til å bli arketypiske følelser i alle individer gjennom
hele eksistensens historie.
Aa kom
til å bli skaper av solene, planetene og alle himmellegemer. Materien. Han var
også den som en dag fant tilbake til en planet som han hadde skapt og som hadde
sprekker og ujevnheter. «Den vil jeg fylle med noe», sa han til seg selv.
Dermed brukte han partikler fra sola og skapte vannet. Han visste ikke at han
hadde en mor som hadde skapt ham og som han var del av. Han visste ikke at hun
fremdeles var lei seg over ikke å bli verdsatt.
Opprinnelsens
Mor fant ut at hun måtte vise de andre lysvesenene at hun var deres opphav og
at hun var lederen deres og verdifull som seg selv. Med den bestemmelsen drog
også hun ut i den store lysmassen som egentlig var hennes egen kropp for å
skape sin egen mesterlighet.
Hun ga
mange partikler mesterlighet ved å gi dem forskjellige egenskaper. Én ga hun
evnen til å være ivrig og skapende. Den kom til å bli vår Skapers sjeleessens
og opprinnelsen til livet på Jorda. En annen av dem ga hun spesielt evnen til
kjærlighet. Den kom til å bli mor for et stort folk med opphav i det vi kaller
Syvstjernen. Flere andre partikler ga hun evnen å skape skjønnhet. Noen ga hun
egenskapene godhet og generøsitet. Alle disse partiklene kom til å utvikle seg
til å bli kosmiske mestre med mange flere egenskaper og alle var de en del av
den lysorganismen som var “kroppen” til Opprinnelsens Mor. Det er de fremdeles.
Slik er vi alle del av den samme store vidunderlige organismen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar