I den gamle egyptiske kulturen fantes en type energi som ikke er kjent i dag

Kan det tenkes at arkeologene feiltolker funn som er gjort i Egypt, fordi de ikke kjenner til hvordan en i dag ukjent energi fantes? Kan de "guddommelige" kreftene som faraoene hadde, ha en forklaring?

Den første gangen jeg var inne i den store pyramiden i Giza, i 1973, ble jeg syk. Jeg fikk vondt i hele kroppen og ble liggende i flere dager. Jeg forsto ikke helt den gangen, at det hadde med pyramiden å gjøre.

Først mange år etterpå, da jeg hadde begynt å jobbe med selvutvikling, og fikk kanalisering der jeg kunne stille spørsmål til høyere dimensjoner, begynte jeg å forstå. (Takk til Monica Evaldsdatter Dalskjær som kanaliserte i 1996!) Jeg fikk vite at jeg hadde vært en person som ble falskt anklaget for å ha gitt tilgang til uinnvidde å bruke det redskapet som ble brukt bare av de mestre som hadde evne til å overskride materien. Altså det redskapet som avslører hemmeligheten om hvordan pyramider er bygd. 

Da jeg hadde utviklet Frigjøringsnøklene i 2003, brukte jeg dem på å gå tilbake i tid og gjennom å bearbeide alle følelsene i det livet som pyramidebygger.

Det viste seg at en stor mesters energi var plassert i min kropp, gjennom programmeringer, og at jeg ble bedt om å hjelpe han å forløse sin følelsesmessige smerte over å ha mistet sin mesterlighet. Jeg var altså ikke han, men cellene mine kunne huske de tingene han hadde opplevd som vonde følelser som relaterte seg til at han mistet sin mesterlighet, slik at han døde og ikke greide å fullføre toppen av pyramiden.

Han var og er den store mester Thoth, som ble en oppstegen mester i det gamle Atlantis, og som sammen med en annen mester, tok med seg en gruppe mennesker bort fra Atlantis, før det store jordskjelvet skjedde som oversvømte kontinentet som lå i Atlanterhavet. Gruppen vandret gjennom Afrika og slo seg ikke ned før de kom til Egypt der de grunnla den egyptiske kulturen. Den ene av de to ble den første farao, hans navn var Ra.

Den andre mesteren, Thoth, ga seg i kast med å bygge en pyramide nøyaktig lik den som de hadde forlatt på Atlantis. (Den er blitt oppdaget som den pyramiden som er funnet på havbunnen mellom øyene på Asorene.) Pyramiden, dette fantastiske byggverket, ble bygd for å kunne innvie høyfrekvent energi til mennesker som trenet seg til å holde den meget sterke energien som han selv hadde.

Jeg vet mye om det som skjedde med Thoth og mye om det som han har fortalt meg i ettertid. Han er nå en mester i de høyeste dimensjoner. Jeg håper at jeg en dag skal få anledning til å dele det som jeg skriver her med historikere og arkeologer.

Det finnes mye å fortelle fra den gamle egyptiske kulturen som arkeologene ikke vet. Det fantes en type energi som ikke er kjent i dag. De store statuene er ikke hugget ut til å være slik de er. De ble skapt med fokusert tankekraft og det redskapet som jeg nevnte, som ble brukt under byggingen av pyramidene, som bare innvidde kunne bruke. De som var innvidde, måtte trene på visualisering, fokusering og, ikke minst, praktisere sin evne til kjærlighet i minst 5 år, for å kunne bli innviet. Redskapet var en ankh. Dette er hva Thoth forteller meg i dag:

Når en faraos sønn som hadde oppnådd innvielse, kom til makten, var det vanlig å lage en skulptur av seg selv. På bildet ser dere Ramses II. Det første den innvidde faraoen gjorde for å lage en slik skulptur, var å skjære ut en steinblokk av granitt på et steinbrudd. Også det å skjære i stein, ble gjort med tankekraft og ankh. Snittet kunne da bli helt glatt, som om det var polert! Steinblokka kunne være veldig stor og tung, men faraoen hadde evne til å gjøre den lett som isopor med sin fokuserte tanke!

Faraoen måtte holde fokuset på steinblokka under hele transporten, som gjerne skjedde i båt på Nilen, helt fram til det stedet der skulpturen skulle stå og reise den opp i den posisjon slik den skulle være. Fordi den innvidde trengte å hvile underveis, slik at steinen fikk sin fulle tyngde, var transportmiddelet en flåte som lå stabilt i vannet og som de hadde laget styreanordning til.

Når steinblokka ble transportert over land, la han stokker under den, og forflyttet den ved å rulle den over stokkene. Dette måtte han gjøre alene for å greie å holde fokus på steinens letthet. Når han hadde fått den på plass, fjernet han stein litt og litt med tankekraft og ankh, (ikke meisel!) inntil han fikk et resultat som han var fornøyd med. Han gjorde sitt ytterste for at resultatet skulle være likt han selv. For å vite hvordan han selv så ut, måtte han speile seg i vann, fordi speil, slik vi kjenner det fantes ikke i det gamle Egypt. Han måtte hele tida være helt alene da han gjorde dette, for å greie å fokusere slik han gjorde.

Jeg har beskrevet dette som om faraoen alltid var mann, men det fantes også kvinner som oppnådde den store innvielsen og noen av dem lagde skulpturer av seg selv. Noen av dem ble faraoer.

Når faraoene og andre innvidde lagde slike skulpturer, var det ikke av egoisme, for da ville de "falle". De gjorde det for å fastslå sin posisjon som innvidd og å vise sine evner.