«The big bang» var ikke en eksplosjon, men en tanke
«En gang i
tidenes morgen var alt i eksistensen én eneste lysmasse. Lysmassen var kompakt
og svevde i et hav av ingenting. Utenfor lysmassen var det mørkt. Bare massen
kjente seg selv som lys.
Så begynte et
punkt i massen å finne ut noe. Det kunne tenke! Punktet ble begeistret. Punktet
prøvde ut sin tanke og oppdaget at det hadde evne til å påvirke lysmassen rundt
seg med sin tanke.
Da fikk det
ideen: «Hva om jeg lager biter av lysmassen som er like store som meg selv?»
Bevissthetspunktet
sendte ut en tankeintensjon til hele den store lysmassen om å dele seg i biter
på samme størrelse som det selv. Hele den store organismen ble på et øyeblikk
delt i små biter, partikler.
«Jeg har
bevissthet og jeg har lyst å få disse lyspartiklene til å gjøre forskjellige
ting», tenkte Bevissthetspunktet.
«Kanskje jeg
kan gi noen av dem mesterbevissthet, slik som jeg har»? Dermed sa
Bevissthetspunktet til en gruppe partikler: “Dere skal være lekne og glede
dere over leken!» Før
Bevissthetspunktet visste av det, begynte gruppen, som var på 5 partikler, å
hoppe og danse av ren glede. Overveldet av effekten av sin egen intensjon,
tenkte Bevisshetspunktet: «Dere skal være en enhet, en skapning, og du skal
hete Aa». Da samlet de 5 partiklene
seg og sammen strålte de et mye sterkere lys enn de andre lyspartiklene.
Aa begynte å
leke seg med partiklene rundt seg. Han satte en partikkel i sentrum og lot en
annen partikkel sirkle rundt den første. Det gikk!
– Men
partiklene danset av sted og plutselig var de forsvunnet i lyshavet.
Aa prøvde
igjen og denne gangen satte han to partikler i sentrum og ba dem holde fast i
hverandre. Så lot han to partikler spinne rundt dem i rasende fart i alle
tenkelige retninger. WOW. Nå fikk han til det han hadde tenkt, å lage ei kule
av fire partikler og få dem til å være i ro slik at de kunne lystre hans vilje.
Strålende
fornøyd og glad over sin egen skapelse, laget han en stor mengde spinnende
partikkelballer. Det aller første atomet var skapt. Hydrogen.
Skapelsen av den
fysiske eksistens hadde begynt.
I mellomtida hadde Bevissthetspunktet
begynt å tenke i nye baner. «Nå vil jeg få partiklene til å danne et annet
vesen som er i kontrast til Aa. Denne skal ha som oppgave å lage struktur og
orden».
Som tenkt, så
gjort og fram fra lysmassen steg 5 partikler som hadde samme store lyskraft i
seg.
«Du skal hete Ss»,
sa Bevissthetspunktet.
Straks hadde
de 5 partiklene som dannet vesenet Ss klart for seg at de skulle danne
lovmessige strukturer. Ønsket om å skape strukturer var drivkraften da han
satte i gang.
Ss begynte med
å la en lyspartikkel spinne i sirkel. Så lot han 6 andre partikler gjøre
nøyaktig det samme.
Deretter lot
han de 6 spinnende partiklene spinne halvveis inne i den første, slik at deres
sentrum var på den første sirkellinja. Resultatet ble at de 7 partiklene dannet
en nydelig blomst av lys-sirkler.
Ss var
fornøyd. Straks gikk han i gang med å få partikler til å spinne i nye sirkler
utenfor de 6 første slik at de dannet et sammenhengende blomstermønster av
spinnende lyspartikler.
Den eteriske energien var unnfanget.
Bevissthetspunktet
så på det som Ss hadde gjort og var veldig fornøyd. «Du verden så fantastiske
partiklene er, som lar seg danse etter vår tanke!» tenkte hun.
Så skapte hun
en tredje lysskapning av 5 partikler. «Du skal ha til oppgave å finne ut hva
partikler kan greie. Du skal være en kopi av meg. Ditt navn skal være Bb»,
sa Origin Mother.
Bb
begynte, slik som de andre, å stråle som et lysvesen, men på en ny måte, med
ettertenksomhet og nysgjerrighet. Dette nye lysvesenet trengte tid til å
undersøke og finne ut av sin oppgave. Hun dro ut i lyshavet for å undersøke.
Det første Bb
fant ut, var at partiklene var flinke til å huske, å samarbeide og å kommunisere.
Hun fikk en gruppe på 12 partikler til å spinne sammenhengende i spiralform
som en kule og sa til dem at de var en bestemt egenskap.
Hver
gang hun fant en egenskap, lot hun partiklene danne en slik ball. Så lot hun
ballene spinne halvveis inne i hverandre, slik Ss hadde gjort med
sirklene... Sjeleenergien var blitt til.
Plutselig var
Bb vekk blant partiklene i lyshavet og Bevissthetspunktet var alene igjen. Nå
stoppet hun opp. «Nå har jeg satt i gang tre skapninger som er i gang med å
skape, men de har ikke skjønt hva jeg har gjort. – At det var jeg som ga dem
den samme evnen som jeg selv har, nemlig å skape med sin tanke ved å ha en
intensjon om det som de ønsker skal skje».
Hun kalte på
de tre. De kom og de lyttet til henne, men de forsto ikke hva hun fortalte dem.
De hadde allerede sin bevissthet som var blitt selvfølgelig for dem. De
oppfattet hva hun sa, men kunne ikke oppfatte noe vesen. De oppfattet bare lys!
De oppfattet hverandre, så nå visste de
at det fantes flere skapninger i lyshavet. De forsto ikke at det var nødvendig
å takke eller verdsette Bevissthetspunktet for at hun hadde skapt dem og gitt
dem mesteregenskaper og skapende bevissthet.
Bevissthetspunktet ble veldig lei seg. Hun følte at Aa, Ss og Bb synes at hun var mindre flink enn dem. Hun følte at de ikke så henne. De drog av sted og Bevissthetspunktet følte seg sint og såret over ikke å bli verdsatt og respektert. Hun følte seg forlatt og ensom og redd for at hun ikke skulle greie å mestre situasjonen.
Men jeg har jo den viktigste posisjon i dette
lyshavet tenkte Bevissthetspunktet. Jeg er Kilden. Jeg trenger også flere
partikler rundt meg som kan være meg!
På et øyeblikk hadde 4 andre partikler sluttet seg til og Bevissthetspunktet det hadde skapt seg selv til et lysvesen, eller rettere sagt, en stor mester, som vi nå kaller «Kilden» eller «Origin Mother». Hun oppfatter seg selv som mor. Hun er kjernen av det vi har oppfattet som Gud. Selv om hun gjorde seg selv til ett vesen, var fremdeles alle partiklene i hele Kosmos «kroppen» hennes.
De følelsene
som oppsto i henne, kom til å bli en type følelser som finnes latent i ALLE
mennesker gjennom hele historien.
Mesteren Aa kom til å bli
skaper av solene, planetene og himmellegemene. Materien.
Han var også
den som en dag fant tilbake til en planet som han hadde skapt og som hadde
sprekker og ujevnheter. Vår egen planet, Jorda.
«Den vil jeg
fylle med noe», sa han til seg selv. Dermed brukte Aa partikler fra sola og
skapte vannet. Han gjorde det ved å få partikler i gassene oksygen og hydrogen
til å samarbeide. Det ble til H2O.
Han visste
ikke at han hadde en mor som hadde skapt ham og som han var del av. Han forsto
ikke at alle de partiklene som han brukte i sin skapelse var del av hennes
«kropp». Han visste ikke at hun fremdeles var lei seg over ikke å bli verdsatt.
Mesteren Ss kom etter
hvert til å bli far til en stor sivilisasjon av eteriske lysvesener som ble
skapt ved stjernen Sirius. Det er en stjerne som blinker i blått, rødt og
grønt. Der er det to planeter.
Kroppene deres
består av eterisk energi der partiklene spinner i livets-blomst-mønster. Her på
Jorda har Ss vært kjent under navnet Metatron.
Den eteriske
energien er like reell som den fysiske, selv om vi ikke kan se den med våre
fysiske øyne. Vi kan se eterisk energi for vårt indre blikk. Den finnes inne i
cellene våre så når vi dør og forlater vi den fysiske kroppen, blir eteriske
vesen.
Mesteren Bb kom også til å danne sitt eget lysrike. Der er det sjeleenergien som er sentral. Bb har spilt en viktig rolle her på Jorda i hele menneskenes historie. Det finnes mange mennesker som er av hennes sjelefamlie.
Origin Mother bestemte seg
for å prøve å glemme hendelsen som førte til de vonde følelsene. (Det har gjort
at alle individuelle skapninger har gjort det samme gjennom hele eksistensens
historie.)
Origin Mother
fant ut at hun måtte vise de andre lysvesenene at hun var deres opphav og at
hun var lederen deres og verdifull som seg selv. Med den bestemmelsen drog også
hun ut i den store lysmassen, som egentlig var hennes egen kropp, for å skape
på sin egen måte.
Hun ga mange partikler mesterlighet ved å gi dem forskjellige egenskaper.
Én gruppe partikler ga hun evnen til å være ivrig og skapende, snill og omtenksom. Den kom til å bli kjernen av Skaperen, som utviklet seg til å bli Mesteren som skapte og utviklet livet på Jorda. Han utviklet livet her fra den aller første celle, ved å plassere eterisk energi inne i molekylstrukturer.
En gruppe partikler ga hun evnen å skape skjønnhet og omsorg. Den ble til Englerikets Opphav, Mesteren Michael. Han kom etter hvert til å skape sitt lysrike på en planet på motsatt side av vår galakse. Likevel har Michael og Skaperen av Livet på Jorda alltid hatt et nært vennskap og samarbeid.
En gruppe partikler der ute i Kosmos ga hun spesielt evnen til kjærlighet. De kom til å bli essensen til Moren til et stort lysfolk med opphav i det vi kaller Syvstjernen Pleiaderiket. De kom til å få stor innflytelse på Jorda gjennom menneskets historie fordi de har inkarnert i menneskekropper, men holder nå på å trekke seg helt ut av Jordas sfære. De reiser hjem til sitt eget rike når de dør.
En gruppe
partikler ga hun egenskapene til å skape skjønnhet og struktur. En annen ga hun
egenskapene godhet og generøsitet. Slike programmeringer gjorde hun for å skape
mangfold. Alle de gruppene av partikler kom til å bli kjernen til mestre med
mange flere egenskaper. De fikk etter hvert tildelt hver sine soler og planeter,
men var alle del av den enorme lysorganismen som var “kroppen” til Origin
Mother eller Kilden. Det er de fremdeles.
Vi er alle deler
av den samme store vidunderlige organismen som utgikk fra Kilden. Vi består av
partikler på alle plan av oss selv, programmert over veldig lang tid. Mange
mennesker har sjeler som tilhører de riker langt der ute i Kosmos som hun
skapte i begynnelsen av eksistensen. Når de dør, får de hjelp til å komme hjem
til den mester, den planet og det lysriket der de hører til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar