Er det noen som tenker på konsekvensen av sine handlinger når de setter i gang kriger? Er det noen som føler ansvar for hvordan menneskene i de krigsherjede landene kan leve videre med hverandre etter krigen?
Krigsrammede mennesker må ha muligheter, ikke bare til å bygge opp sine hjem og sin infrastruktur, men de skal klare å bygge opp seg selv følelsesmessig.
Det skal ikke bare brobygging mellom nasjoner til, men gode leveregler, gode relasjoner, håp og optimisme. I tillegg ligger det inne i menneskene mye sorg, sinne, frykt, fortvilelse, savn og håpløshet. De fleste er farget av sterke følelser etter å ha opplevd krig. Om de ikke blir bearbeidet, blir de lagret i sjelen. Da trengs det gode tenkemåter som kan hjelpe menneskene å komme videre.
Dette er ett av målene for fredsakademiet som jeg jobber med å etablere. Det skal inneholde introduksjon av en NY TENKNING som innebærer at vi aldri noensinne vil gå til krig mer. Kunnskap om menneskets psyke er en viktig faktor i alt fredsarbeid.
Menneskeheten er egentlig en stor familie, og målet må alltid være å respektere, akseptere og tilgi innenfor rammen av de gode egenskapene og verdiene og handle i samhørighet med Skaper-intelligensens vilje og energi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar