Kan felles kulturell aktivitet bidra med glede i fredsforhandlinger?

Det er noe jeg har tenkt på i forhold til fredsforhandlinger, som ikke har kommet klart fram i mine skriverier. Når mennesker møtes for å finne veien til enighet og fred, må de gjøre noe sammen som ikke har med konflikten å gjøre. De må selvfølgelig spise sammen og snakke sammen, men det er ikke nok!

Hvis det er mannlige forhandlere, kunne de for. eks. ha med seg kona eller en kvinnelig assistent. De ville komme med andre typer argumenter og se sakene forskjellig fra mennene.

Men det jeg vil fram til, er å finne ting å gjøre som kulturene har felles, for eks sang og dans. Om det finnes noen felles sang som er tradisjon i begge landene, ville jeg som del av forhandlingen be om at de foreslår en sang som de tror alle kan. Om de til og med har en felles folkedans eller liknende, ville det være fint å bruke den. Hvis de ikke har noe forslag, ville jeg lære dem en enkel sangdans fra mitt eget repertoar. Å finne en felles sang som alle liker, ville kunne myke opp stemningen og få partene til å tenke annerledes. 

Det å oppleve glede sammen, ville være et viktig bidrag til en god atmosfære, så slik aktivitet kan faktisk innlede fredsforhandlinger! Derfor skal slik aktivitet være en del av det framtidige fredsakademiet.

Som del av en forhandling ville jeg også skape et felles rom i form av lek eller uhøytidelige konkurranse. Hensikten med dette skulle være å bli kjent med hverandre som MENNESKER. Finne fellesnevnere!  

Alt dette kan vi begrunne hensikten med i egne erfaringer hos mennesker i de fleste kulturer. Om de ikke har sang og dans som del av sin kultur, ville forsiktig tilnærming på denne måten være positive bidrag til god stemning mellom partene. Ikke avfei det med at det er utenkelig, da! Å oppleve uskyldig glede er en vesentlig del av selve livet. Jeg minner om at partiklenes drivkraft i atomene er glede! Vi har det i oss på partikkelnivå av oss selv.